Street Teams fail
Jeg ler av tanken. Men samtidig blir jeg litt flau og uvel av det jeg presterte å gjøre på street teams i dag. I går spillte jeg for andre gang på Wildlife og kom rimelig seint hjem. Jeg var oppe litt til for å skrive litt mailer og snakke med folk. Klokken ble mye. Så i dag når jeg våknet var jeg helt utkjørt. Øynene mine svei. Og det gjorde de helt til vi kom fram til gaten der vi snakker med folk. Så jeg gikk rundt i halvsøvne egentlig. Prøvde så hardt jeg kunne å fokusere og være til stede i samtalene. Det gikk greit. Helt til siste huset. Her er det som skjedde.
Det er to ord, på engelsk, som ligner helt på hverandre i uttale. Morning og Mourning. De har helt forskjellig betydning. Den ene er morgen, og den andre er sorg. Nå skjønner dere kanskje litt av tegningen. Vi gikk bort til folka som bor i det siste huset vi besøker. De to satt utenfor. Jeg visste at for to uker siden døde moren til han ene som bor der. Så jeg visste jo egentlig at de ikke hadde det så godt. Men så spurte jeg hvordan det gikk. Og så sløv som jeg var fanget jeg ikke helt opp hva han sa. Jeg trodde han sa noe om at de var trøtte og at det var morgen. Altså morning. Så jeg presterte å le litt og si “Aww yeah, same man, same”. Jeg prøvde å si at jeg og var trøtt siden det var tidlig. Det ble stille. De to jeg gikk med skjønte ingenting for det var jo ikke det han sa i det hele tatt. Han sa enkelt og greit at de “mournet”. Så etter der husker jeg ikke hva jeg gjorde for å “redde” meg inn igjen. Det er uklart. Jeg husker bare at etterpå holdt jeg på å dø av tanken på det. Så der har dere det. Sløvhet + street teams = fail.
Scooba Steve
